mandag 23. mai 2011

Seventh Secret

Grønn vinter har blitt grønn sommar i Vancouver. Denne helga er det Victoria day og Canadiarane seier ofte at denne ovale helga er starten på sommaren. I år vart denne helga innleia med 21 grader i Vancouver. Ane og eg nytta oss av at Tiril var i barnehagen og tok turen til North Shore etter lunsj. Vi hadde to timar til sykling før vi måtte hente Tiril i barnehagen. Kva kan Vancouver tilby innanfor si bygrense?

Eit møte med snøen igjen. Ane er klar for nedturen. 
Vi sykla oppover ein time og møtte på snøen igjen ca ved 1000 moh. På veg oppover kom vi i snakk med nokre andre sykelistar. Dei anbefalte oss å starte med stien Seventh Secret. 
Øvre del av Seventh Secret.
Seventh Secret kan by på variert underlag med lengre seksjonar med Western Redcedar plankar, brolagte seksjonar med granittsteinar og nokre lengre stokkar. Instillasjonen under har ei bru opp på ein gangske stor stein som akkurat går å sykle ned.  
Eit bulder med sykkel. 
Det er to avslutningar på stien. Ein følgjer stien eller ein kan ta ein avstikkar og følgje ein lengre trestokk.

Etter Seventh Secret sykla vi Leppard Trail som er ein XC-sti som går bortover, litt nedover, litt oppover for deretter å gå litt nedover.
Vi kom ut igjen på skogsbilvegen lengre nede og sykla opp igjen til Pipeline for å prøve oss på meir trekonstrukskjonar.
Vippa på Pipeline er imponerande. Denne tre konstruksjonen er den største eg har sett i skogen. Den er kring 75 - 100 meter lang og den er ein god meter over bakken.

Siste etappe var på Baden Powell stien. Tilsaman brukte vi ein ein god time ned igjen. Vi nådde akkurat barnehagen og hadde afterbike i hagen med grillfest saman med Tiril.

Sykling på eit nedfalls tre. Det kan vere ei Douglas-fir, Western Redcedar eller ei Western Hemlock. 
Etter ein vinter og vår på Mt. Fromme har sykkelferdigheitane auka i takt med trua på kva som kan syklast. Utfordringane har blitt høgare, brattare, tynnare og lengre. Skrentar og sva har blitt ein arena med sykkelen. På samme måte som eg tidligare har øvd på klatreruter til eg har klart å klatra dei, har eg i vinter og vår øvd inn sykkelstiar. For meg har dette vore ein ny måte å forholde seg til sykkelen. Eg har blitt glad i naturtypen tjukkaste barskogen og eg syns at den er kanskje vakrast når det regnar. Denne vinteren og våren tok sykkelgleda og gleda av å vere ute meg med på ei flott ferd i skogen.  

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar